Det begynte i 1989
Julius og Agnar reiste første gang sammen i 1989, på interrail gjennom Europa. Målet den gangen var enkelt og presist:
Målet ble nådd! Deres loggbok fra interrailturen i 1989 har bildet fra Marseilles der de to unge menn med snippkjole og bølgene til knærne skåler med hver sin lille flaske Champagne.
En gammel bok på loftet
For Julius startet denne reisen med et eksemplar av Erik Palmstedts Resedagbok, utgitt som bok av Marin Olsson i 1927. Olsson har tydet Palmstedt sin håndskrift og holdt seg til originalen så tett som mulig. Språket er gammelt svensk og kan være tungt å lese. På Eriks tid var det ennå ikke etablert noe normert skriftspråk, og flere ulike skrivemåter er brukt for samme ord. At Martin Olsson ikke har gjort noen korrigeringer gjør boken så mye mer autentisk og spennende. Når vi siterer Erik bruker vi følgelig også hans originale språk, så når vi skriver "Octobris" er det altså ikke skrivefeil.
Julius sin bok har tilhørt familien i generasjoner, og først i boken er det skrevet en hilsen:
Julia Lettström, född Lavén.»
Karin Wieslander er Julius sin oldemor. Erik Palmstedt er Karins mormors farfar — og dermed Julius sin 8. ledd forfader. Boken ga ikke bare historien om reisen i 1778. Den ga også ideen: hva om vi gjennomfører den samme reisen i dag?
Reisen starter
Den 16. september 2021 startet reisen i Erik Palmstedts fotspor. Første stopp var Konstakademin, der den originale Resedagboken og Palmstedts tegninger har ligget siden han kom hjem i 1780. For øvrig ble Konstakademin — Kungliga Akademien för de fria konsterna — etablert det samme året og har ligget på den samme adressen siden.
Intendant Eva-Lena Bengtsson, som Julius og Agnar omtaler som «verdens hyggeligste dame», lot dem studere originalmaterialet på nært hold. Ikke bare dagboken, men også tegninger, skisser og en byste av Palmstedt laget av Jonas Forsslund.
Slik gjennomfører vi reisen
Vi følger Palmstedts rute så tett som mulig — by for by, stopp for stopp — og sammenligner det vi ser med det han beskrev for over 240 år siden. Palmstedt var direkte og ærlig i sine notater: noen byer er «simple och fula», andre er «majestetiska och admirabela». Vi prøver å finne igjen likhetstrekkene mellom stedene da Erik var her og de samme stedene som vi opplever nå.
Reisen gjennomføres etappe for etappe over flere år, tilpasset jobb og hverdagsliv. Palmstedt brukte to sammenhengende år. Vi tar det i bolker — men vi kommer oss frem.